Er passordene dine virkelig sikre? Det de fleste gjør feil

La oss starte med et ubehagelig spørsmål: hvor mange av nettkontoene dine deler det samme passordet?

Hvis svaret er mer enn én, er du ikke alene. Studier viser konsekvent at den gjennomsnittlige personen gjenbruker passord på minst fem kontoer. Mange bruker det samme passordet, eller mindre variasjoner av det, på dusinvis av tjenester. Dette er en av de største enkeltrisikofaktorene for sikkerhet som folk flest møter på nett, og det er helt og holdent forebyggbart.

Den virkelige faren: datalekkasjer og legitimasjonsfylling

De fleste tenker på hacking som noen som spesifikt retter seg mot dem, gjetter passordet deres eller bruker brute-force på kontoen deres. Virkeligheten er veldig annerledes.

Det store flertallet av kontoompromitteringer skjer gjennom datalekkasjer. Et selskap du har en konto hos blir hacket. Databasen deres med brukernavn og passord blir stjålet og publisert på nettet eller solgt på det mørke nettet. Dette skjer med store selskaper med alarmerende regelmessighet.

Her blir gjenbruk av passord katastrofalt. Angripere tar de lekkede e-post-og-passord-kombinasjonene og prøver dem automatisk på hundrevis av andre tjenester: Gmail, Amazon, banknettsteder, sosiale medier. Dette kalles legitimasjonsfylling, og det virker fordi så mange bruker det samme passordet overalt.

De vanligste passordfeilene

1. Gjenbruke passord

Dette er den kardinale synden innen passordsikkerhet. Når du gjenbruker et passord, kompromitterer et brudd på én tjeneste alle tjenestene der du brukte det passordet.

2. Bruke svake passord

Til tross for mange år med bevissthetskampanjer forblir de vanligste passordene sjokkerende enkle. «123456», «password», «qwerty» og «admin» topper konsekvent listene. Disse kan knekkes på under ett sekund.

3. Forutsigbare mønstre

Mange tror de er smarte med mønstre som:

• Legge til «1» eller «!» på slutten av et vanlig ord
• Bare sette stor forbokstav
• Bruke et grunnpassord med nettstedsnavnet lagt til (f.eks. «MittPassord-facebook»)
• Erstatte bokstaver med tall («p@ssw0rd»)

Angripere kjenner alle disse mønstrene. Verktøyene deres er spesifikt utformet for å prøve disse variasjonene. Et passord som ser komplekst ut for et menneske kan være trivielt for et automatisert knekke-verktøy.

4. Bruke personlig informasjon

Kjæledyrnavn, fødselsdager, jubileer, barnenavn, favorittidrettslag. All denne informasjonen er ofte offentlig tilgjengelig på sosiale medier. Hvis passordet ditt er «fluffy2019» og Instagram-profilen din er full av kattebilder med #FluffyTheCat, er du ikke så sikker som du tror.

5. Aldri bytte kompromitterte passord

Selv etter å ha blitt varslet om et brudd, bytter mange ikke passordene sine. Dette gir angripere et utvidet tidsvindu til å utnytte de lekkede legitimasjonene.

Hva gjør et passord sterkt?

Et sterkt passord har tre nøkkelegenskaper:

1. Lengde. Dette er den viktigste faktoren. Et passord med 16 tegn er eksponentielt vanskeligere å knekke enn et med 8 tegn, uavhengig av kompleksitet.
2. Tilfeldighet. Det bør ikke inneholde ordbokord, navn, datoer eller gjenkjennelige mønstre.
3. Unikhet. Det må brukes for én konto og kun én konto.

Her er hvordan passordlengde påvirker knekketid for et tilfeldig passord:

Konklusjonen er klar: lengde slår kompleksitet. Et tilfeldig passord med 16 tegn og bare små bokstaver er langt sterkere enn et passord med 8 tegn med store bokstaver, tall og symboler.

Løsningen: passordbehandlere og unike passord

Den mest praktiske måten å bruke sterke, unike passord for hver konto er å bruke en passordbehandler. En passordbehandler lagrer alle passordene dine i et kryptert hvelv, beskyttet av ett enkelt hovedpassord. Du trenger bare å huske ett passord; behandleren tar seg av resten.

Populære passordbehandlere inkluderer Bitwarden (gratis og åpen kildekode), 1Password og KeePass. De fleste nettlesere har også innebygde passordbehandlere som fungerer rimelig bra.

Slik fungerer en passordbehandler

1. Når du oppretter en konto eller endrer et passord, genererer behandleren et langt, tilfeldig passord.
2. Passordet lagres i det krypterte hvelvet ditt.
3. Når du besøker et nettsted, fyller behandleren automatisk ut legitimasjonen.
4. Du trenger aldri å huske, skrive inn eller engang se de individuelle passordene.

Ta handling i dag: to steg du kan gjøre akkurat nå

Du trenger ikke å ommøblere hele det digitale livet ditt på én gang. Start med disse to konkrete handlingene.

Steg 1: Sjekk om passordene dine er lekket

Finn ut om de eksisterende passordene dine allerede er eksponert i kjente datalekkasjer. Dette forteller deg hvilke kontoer som er i umiddelbar fare.

Steg 2: Generer sterke passord for de viktigste kontoene dine

Start med kontoene som betyr mest: den primære e-posten din, banken din og alle kontoer som lagrer betalingsinformasjon. Bytt disse passordene med sterke, tilfeldig genererte passord.

Utover passord: aktiver tofaktorautentisering

Selv det sterkeste passordet er ikke nok hvis tjenesten som lagrer det blir hacket. Tofaktorautentisering (2FA) legger til et ekstra beskyttelseslag: etter at du har angitt passordet ditt, må du også oppgi en kode fra telefonen din, en autentiseringsapp eller en fysisk sikkerhetsnøkkel.

Med 2FA aktivert er et lekket passord alene ikke nok for en angriper til å få tilgang til kontoen din. Aktiver det på alle kontoer som tilbyr det, spesielt e-post, bank og sosiale medier.

Bygge bedre vaner

Passordsikkerhet er ikke en engangsfix. Det er en løpende praksis:

1. Bruk en passordbehandler for alle kontoer.
2. Generer et unikt passord for hver ny konto.
3. Aktiver 2FA der det er tilgjengelig.
4. Sjekk for brudd periodisk, minst én eller to ganger i året.
5. Bytt kompromitterte passord umiddelbart når du blir varslet om et brudd.

Begynn å sikre kontoene dine i dag:

• Sjekk om passordet ditt er lekket
• Generer et sikkert passord

Begge verktøy er gratis, kjører i nettleseren din og sender aldri dataene dine noe sted.